Starten på Medisinens Mafia - vi fortsatt har!

Rockefeller Institute for Medical Research Hospital Staff

ADVARSEL!
Innholdet er ikke for sarte sjeler eller mennesker som vil bevare troen på at helsevesenet kun er til for pasiantens skyld. For noen
vil innholdet være nytt og lærerikt. Derimot for medlemmer av
Den Allmektige Religiøse Farmasøytiske Medisinske Menighet noe sludder.

Noen spørsmål alle bør stille seg:
- Hvorfor får vi flere og flere sykdommer?
- Hvorfor finnes det sykdommer vi ikke kan behandle?
- Hvorfor stiger utgiftene til helse og uføretrygd hvert år?
- Hvorfor vaksineres det mot nødvendige barnesykdommer?
- Hvorfor sprer AIDS seg fortsatt?
- Hvorfor vet vi så lite om alternativ behandling
- Hvorfor skal “helsevesenet” ha monopol på vår helse?
- Hvorfor arbeides det med sykdommer og ikke med helse?
- Hvorfor anerkjennes kun den fysiske kropp?
- Hvorfor behandles symptomer og ikke årsaker?
- Hvorfor holdes pasientene fast i uvitenhet og avhengighet?
- Hvorfor fremmes medisinforbruket?
- Hvorfor brukes det ikke penger på forebyggelse?
- Hvorfor er de fleste misfornøyd med “helsevesenet”?
- Hvorfor er ikke ernæring et viktig pensum i legestudiet?
- Hvorfor har vi fattigdom i vår verden?
- Hvorfor skal medisin koste så mye?
- Hvorfor så mange organisasjoner og styringsorganer

Vi er offer for markedskreftene
Våre prioriteringer er som regel et resultat av markedskreftene som råder hver dag gjennom hele livet. For noen, spesielt blant de unge, er man så engasjert og opptatt med utdanning og jobb, at kjærlighet til seg selv og sine omgivelser blir lavt proritert. Ernæring kommer enda lenger nede på listen over tema som angår oss mennesker. Også de voksne er så opptatt av jobb og status, at ens eget liv, og ofte familiens grunnbehov settes på spill eller på sidelinjen. Som et resultat av denne livsstilen får man ofte redusert livskvalitet, og med påfølgende dårlig helse.

Angst, depresjon, resignasjon fører ofte til at vi må støtte oss til det såkalte helsevesen med dets leger, psykologer og ikke minst medisiner. Fordi det såkalte helsevesenet har monopol på vår helse er vi prisgitt deres “vitenskap”. Fra fødselen, og før vi selv kan ta eget valg, programmeres vi til å tro på den “Hellige, Allmektige Konvensjonelle, Kjemiske, Medisin» i ren Mafiastil. Resultatet av denne Mafias «kampanjer» - godt støttet av WHO og media, er at 70% av oss mennesker i den vestlige verden har full tillit til legen og hans resepter med medisiner. Hva annet kan man gjøre?

Hvis du er blant de 70% og er fornøyd med sykevesenet er det nytteløst å lese videre.

10 - 15% ønsker sykdommen hjertelig velkommen! De får i alle fall kjærlighet som har vært en mangelvare gjennom hele livet. Mange av disse igjen vil heller dø enn å vende tilbake til den verden de kom fra. 10 - 15% av oss er det som tar fullstendig ansvar for våre liv og er bevisste mennesker. Bernie S. Siegel, som har skrevet boka «Kjærlighet, Medisin og Mirakler,» kaller disse pasientene sine for: «Unormale Pasienter».

Dette er en ønskesituasjon for de som jobber i det såkalte helsevesenet. For ellers ville de vært uten jobb. Vi pasienter, helsepersonell, leger og de styrende organer er misfornøyde med lange helsekøer og økende antall sykdommer. Regjeringen har ingen andre løsninger enn å bevilge mere penger slik at helseproblemene blir enda større. Ingen regjeringspartier tør å gripe fatt i «uvesenet» i angst får å miste stemmer til partiet. Deres eget velbefinnende er viktigere enn vårt liv og vår helse. Og slik er det i hele den vestlige verden.

Så må altså barn og unge mennesker lide i en alldeles unødig lang venteliste for senere i livet å bli straffet som uføretrygdet. Hvis alle disse hadde fått en sannferdig veiledning istedet for all denne løgnen, kunne flere vært friske idag, og i fullt arbeid.

Ja kanskje hadde noen av våre nærmeste fortsatt vært blant oss.

- Hvorfor må det være slik
- Hvem er ansvarlig?
- Finnes det en vei utenom?

Det hele styres av Den Medisinske Mafia. Lege Guylaine Lanctôt har studert dette forhold i USA, Canada og Frankrike gjennom 25 år. Flere berører det samme tema om dette skremmende vesen. Det er fra disse jeg har hentet informasjon fra og referer til. Helsekampanjen ønsker å formidle sannheten om Norsk Helsevesen og WHO, Verdens Helse Organisasjon, samt hvilke muligheter du har for deg selv og din familie til større bevissthet som kan gi deg et bedre liv.

Vi har ikke et helsevesen i Norge - men et sykevesen.
Foredrag av prof. Vinjar Fønnebø for leger, sykepleiere og medisin-studenter på daværende RiT, NTNU i Trondheim fant sted den 4. november 2000 med tittelen:

Alternativ medisin, konkurrenten som ikke vil forsvinne.
Under foredraget sier han noe av det viktigste som er sagt i norsk helsepolitikk:

“Vi behandler syke mennesker og det skaper ikke helse i befolkningen.
Helse skapes på helt andre arenaer. Helsevesenet bør kalles sykevesenet”

Et faktum våre myndigheter burde tatt til ettertenke. Det bygges sykehus rundt omkring i Norge for fremtidens pasienter. Sykehusene blir større og større, og kostnadene øker for hvert år. Men er ikke dette feil utvikling? Med alle bevilgninger og økt forskning - bør ikke dette resultere i bedre helse i befolkningen?

Men det er jo nettopp det det ikke gjør. Det er noe her som er riv ruskende galt! For meg er svaret enkelt - grusomt enkelt. Vi pasienter er til for en medisinsk mafia! Og våre leger er deres disippler! Det betyr faktisk at vi ikke har noe helsevesen i Norge. Derfor omtales videre det såkalte helsevesen for sykevesen.

En annen viktig oppadgelse jeg gjorde var dette med “dokumentert effekt”.

“Ingen legemidler har helbredende virkning bortsett fra ved infeksjoner.”
Hvorfor spiser vi da medisiner som om det det skulle være sukkertøy?

Har legemiddelindustrien dokumentert effekt?
Det er gjort 2 store undersøkelser. Den ene fra Office of Technology Assesment i 1978, og den andre fra National Academy of Science i 1985, hvor begge viser at:

80-90% av behandlinger som legevitenskapen brukte, ikke var klinisk, kontrollerte undersøkelser.

Under et dokumentarprogram på NRK1 hevdet en professor at en medisin for psykiske lidelser hadde over 80% dokumentert effekt. Ut fra min viten om såkalt dokumentasjon sendte jeg først en mail til Legemiddelindustriens nettside - om de kunne bekrefte omtrent hvor stor dokumentert effekt medisin hadde generelt. Svaret jeg fikk skokkerte og gledet meg:

“Ingen medisin har helbredende virkning bortsett fra ved infeksjoner.”

Jeg må her få gjengi en avisannonse hvor et av verdens største legemiddelfirma søker etter en konsulent, og i headingen står det om selskapet:

«Hos oss nekter vi å tro at verdens sykdommer ikke kan kureres. Vi forsker uavbrutt for å finne ny behandling av blant annet hjertesykdomer, psykiske lidelser, infeksjonssykdommer, kreft og diabetes. Som et resultat av dette kan vi introdusere medisiner som gir mennesker bedre helse og økt livskvalitet. Legemidler som er enkle å bruke for legen og enkle å ta for pasienten. Vi ser på oss selv som en leverandør av helse. I år bruker vi mer enn 20 milliarder kroner på forskning for å finne fremtidens medisiner. Vi har arbeidet slik i 150 år. Vi er i arbeid for livet.»

Du verden så søtt!

Hvordan kan det ha seg at denne “forskningen” bare fører til økt sykdom? Er vi et offer for en forfalsket forestilling om de arbeider for vår helse?
Les videre og døm selv!

I min søken etter sannheten om medisiner, er dette det største jeg har opplevd. En bekreftelse fra Sosial- og helsedirektoratet på at legemidler er en svindel!

Hvorfor er det ikke refusjon ved alternativ behandling?
Spørsmålet ble rettet til Helsedepartementet og de svarer følgende:
"Fordi det foreligger lite vitenskapelig dokumentasjon for at alternativ behandling har effekt ved sykdom."

Videre rettes nytt spørsmål om legemidler har helbredende effekt til Helsedepartementet, hvor jeg får svar etter 6 måneder hvor saken er overført til Sosial- og helsedirektoratet, som igjen skyver ansvar over til Legemiddelverket.

“Det er Statens legemiddelverk som behandler alle søknadene som gjelder godkjenning av legemidler. For at legemidler skal kunne selges lovlig i Norge må de være godkjent, dvs. ha en markedsførings-tillatelse. Det er således Legemiddelverket som har tilgang til dokumentasjon vedrørende de enkelte preparater.”

Hvis det med “helbredende” menes at man etter bruk av medisinen blir helt frisk og at man etter avsluttet behandling med medisinen ikke får tilbake sykdommen/symptomene, stemmer det at de fleste medisiner ikke virker på denne måten. Men mange medisiner demper eller fjerner symptomene og/ eller bremser eller endrer sykdomsforløpet, hvilket betyr at disse medisinene er svært nyttige for den enkelte.

Det samme spørsmålet ble også rettet til Pfizer - verdens største legemiddelfirma om dokumentert effekt. Svaret var omtrent det samme som fra LMI - om enn noe vagere.

Konklusjon: Medisiner opprettholder eller skaper flere sykdommer siden de kun behandler symptomer og ikke årsaker!

Fra tidenes morgen har alle myndigheter kjempet for å bevare sitt herredømme og rett til utnyttelse. Det gjelder fortsatt.

Den form for behandling vårt såkalte helsevesen praktiserer i dag er hinsides all fornuft fordi den behandler bare symptomer og ikke årsaker. Ved å fjerne symptomet med kirurgi, strålebehandling eller kjemisk medisin, ødelegges kroppens egen iboende regenerasjonskraft. Men har det alltid vært slik? NEI!

Våre såkalte sykdommer (symptomer) er småting som ikke behøver noen form for legebehandling. Tvert imot. Omsorg for andre er noe som kvinner i lang tid har hatt ansvaret for, for seg selv, og sin familie. Det krever følelse, intuisjon, innlevelse, iakttakelse, medfølelse, ydmykhet, kjærlighet og klokskap. Disse egenskaper er knyttet til feminine prinsipper som er sterkest utviklet hos kvinner.

Mødre og bestemødre var de som sørget for pleie og omsorg med forskjellige midler. De var sykepleiere, jordmødre, healere, og laget sin egen medisin av planter og urter. Det ble praktisert en form for legehjelp som var basert på tradisjon, erfaring og sunn fornuft. De ble kalt for kloke koner, og ble behandlet som hekser og kvakksalvere.

Helse var ikke noe som kostet en masse penger, men noe alle fattige hadde adgang til. Den Allmektige Kirken var imot legevitenskap fordi sykdom var en form for straff mot all den synd man hadde begått. Først i det 13. århundre godkjente Kirken legebehandling, og medisinske fakulteter ble opprettet ved universitetene kun for menn, uten adgang for kvinner.

Slik oppsto den offisielle legevitenskap, dominert og anerkjent av menn forbeholdt de rike. Så tidlig i vårt forrige århundre var det altså forbud mot pleie av ikke-autoriserte personer. Mennenes ankomst på den medisinske arena betydde begynnelsen til kvinnens utelukkelse fra den form for legegjærning som var virkningsfull og billig.

Dette var starten på den mafiastruktur vi har den dag i dag!

To teorier, men bare en sannhet - den naturlige.
Den ene oppfattelse forsvares av tilhengere av sykdomsmedisin, som hevder at det er kun én bestemt årsak til at det oppstår sykdom. Denne årsak er en ytre fiende som angriper kroppen og truer vår helse. Dette er bakterieteorien. Denne teorien får oss til å tro at vi rammes av en sykdom av ytre faktorer, som virus, bakterier, gener, arv osv. som vi mennesker ikke har mulighet for å kontrollere. Dette passer glimrende for den farmasøytiske industrien, fordi de fortsatt kan skape flere sykdommer som vi kommer til å «rammes av». Media samarbeider glimrende med denne industrien, og vi mennesker programmeres til sykdom, selv om vi er friske!

Den andre teorien forsvares av tilhengere av sunnhetsmedisin, at kroppen selv skaper de forskjellige sykdommer. Hvis det naturlige miljø i kroppen forstyrres, oppstår sykdom. Hvis det naturlige miljø blir gjenopprettet forsvinner sykdommen av seg selv. Denne teorien kalles celleteorien. En bakterie kan ha mange former avhengig av helsetilstand.

Når man anvender Pasterur’s teori blir resultatene forferdelige. Kreft dreper flere og flere. AIDS sprer seg overalt. Vi får flere og flere sykdommer. Smittsomme sykdommer vender tilbake med ny voldsomhet. Vår sunnhet og våre penger forsvinner for våre øyne. Pasteur’s teori fører til krig med lemlestelser i form av amputasjoner, forbrenninger, forgiftning, betennelser, svekkelse, hårtap, nye sykdommer, mutasjoner og økologisk ubalanse. Den fører til uorden, sykdom og død.

Sykdom skyldes derfor noen indre stoffer av forskjellige former som går til angrep på kroppen når den er i en dårlig helsetilstand. I følge denne teorien forsøker kroppen i tilfelle av en sykdom å gjenopprette helsetilstanden selv. Sykdom forebygges med sunnhet.

Pasteur og Béchamp
Disse to forskjellige holdninger har eksistert i 150 år. De går helt tilbake til Pasteurs og Béchamps tid hvor begge utførte omfattende biologisk forskning, men kun en av dem ble kjent. Pasteur, hvis navn er verdenskjent fordi han symboliser seieren over bakterier. «Pasteurisering» av melkeprodukter er hverdagsuttrykk. Mange sykehus og institusjoner bærer hans navn. Han er berømt!

Pasteur var en dyktig forsvarer av én bestemt bakterie gir én bestemt sykdom. Man bekjemper denne bakterien, selv om kroppens immunforsvar svekkes. Bakterien blir utryddet og sykdommen forsvinner. Han hadde også talent for å markedsføre seg selv. Han kopierte og forenklet Béchamp’s arbeide.

Pasteur ble berømt for sin pasteurisering av melk. Resultatet av denne pasteuriseringen er at antall bakterier vokser hurtigere i denne melken enn om melken ikke er pasteurisert. Dessuten har pasteuriseringen negativ virkning på melkens næringsinnhold, idet den ødelegger de enzymer som frigjør næringsstoffene i vår mat. 50% av kalsium i pasteurisert melk opptas ikke i kroppen.

Allikevel fortsetter pasteuriseringen. Han stjal ideen om de små organismer som var ansvarlig for prosessen, men offentliggjorde bare en liten del av Béchamp’s oppdagelser, idet han hevdet at de små organismer kom utenfra. Dette bedrageri lever fortsatt til beste for den farmasøytiske industri og vårt sykevesen.

“Hvis man anvender Béchamp’s teori oppnår man strålende resultater. Folk får evnen til å gjenopprette sin allmene helsetilstand og styrker sitt eget immunforsvar.”

Béchamp arbeidet i det skjulte og var ikke interessert i berømmelse. Han hadde et usedvanlig mikroskop som han kunne identifisere helt små legemer som er enda mindre enn cellene. Disse er kjent under navnet microzymer som er livets opprinnelse. De finnes hos mennesker, dyr, insekter, samt i planter og mikro-organismer. Hos mennesker varierer formen etter personens helsetilstand.

Det oppstår sykdom hvis det er ubalanse i mikrozymets normale funksjon. Hvis helsetilstanden er dårlig som følge av feilernæring, forgiftning, fysisk og mental stress, omdannes mikrozymet til en helse-fremkallende mikrobe, som bekjemper den ubalansen som er fremkalt av den dårlige helse-tilstand og sykdommen forsvinner.

Men Béchamp ble ikke berømt.
Når det gjelder Pasteur og Béchamp er det ikke bare snakk om to teorier, men to verdisystemer. De gir to vidt forskjellige valgmuligheter til vår eksistens her på jorden, og du kan fritt velge:

- ytre stoff eller indre ånd
- et fiendtlig eller en hjelpsom mikrozym
- en ytre kraft eller en indre styrke
- straff eller belønning
- konfrontasjon eller samarbeid
- det etablerte systems (u)orden eller naturens medfødte orden

Hvem hadde rett?
Disse to teorier er vidt forskjellige. Etter Pasteur’s mening er det bakterien som fremkaller syk-dommen, mens Béchamp mener det er sykdommen som skaper bakterien. Sannheten finnes alltid i forbindelse med sunn fornuft. Uansett hvor vakker teorien er, så må den tilpasse seg den virkelighet vi lever i. Man behøver bare se hvor teoriene fører oss hen for å kunne avgjøre om den er sann eller uriktig. Resultatene lyver ikke. Hvis de er gode er det tilstrekkelig at «Dr. Sunn Fornuft» kan danne seg en mening om dette.

Når man anvender Pasterur’s teori blir resultatene forferdelige. Kreft dreper flere og flere. AIDS sprer seg overalt. Vi får flere og flere sykdommer. Smittsomme sykdommer vender tilbake med ny voldsomhet. Vår helse og våre penger forsvinner for våre øyne. Pasteur’s teori fører til krig med lemlestelser i form av amputasjoner, forbrenninger, forgiftning, betennelser, svekkelse, hårtap, nye sykdommer, mutasjoner og økologisk ubalanse. Den fører til uorden, sykdom og død.

Hvis man anvender Béchamp’s teori oppnår man strålende resultater. Folk får evnen til å gjenopprette sin allmene helsetilstand og styrker sitt eget immunforsvar. Deres mikrozymer vender tilbake til sitt naturlige miljø og gjenopptar deres egen samarbeidsfunksjon. Sunnheten vender tilbake, enten det dreier seg om kreft, AIDS, infeksjoner eller andre auto-immune sykdommer. Det hører med til historien at Louis Pasteur på sitt dødsleie innrømmet at Béchamp hadde rett.

Béchamp’s teori er den eneste sanne og fører til full bevissthet og kontroll over eget liv og helse.

Starten på Den Medisinske Mafia - for 100 år siden!

Flexner Rapporten
I 1908 ville American Medical Association ( Den amerikanske legeforening) og Association of American Medical Colleges (Foreningen av amerikanske legeskoler) på grunnlag av regler fra Flexner-rapporten avskaffe omtrent alle alternative terapeuter. Av hensyn til vitenskapen og kvaliteten i utøvelsen av legegjærningen ble det gjort krav til de medisinske fakulteter om å følge Flexner-rapporten.

Det ble et redselsfullt regime i den medisinske verden. Utdanningen var pliktig til å rette seg etter den nye vitenskapelige holdning som rapporten og dens økonomiske interesser påla dem. Ellers måtte de bare pakke sammen.

På dette tidspunkt var det dobbelt så mange alternative terapeuter (les naturterapeuter) som skolemedisinere. Reformen av helsevesenet (les sykdomsvesenet) fjernet omtrent alle terapeutene. Antall alternative skoler ble skåret ned fra 650 til 50, og antall studenter fra 7.500 til 2.500. Legeforeningen ble nå finansenes forlengede arm. Carnegie og Rockefeller fonds hadde finansiert rapporten og gjennomføringen. Finansverden overtok kontrollen over den medisinske verden som den har utnyttet siden med de grusomme resultater som vi i dag tydelig merker på kroppen.

Alma Ata Deklarasjonen
I 1977 ga Alma Ata Deklarasjonen WHO tillatelse til at Flexner Rapporten ikke bare skulle gjelde i Nordamerika, men for hele verden. Det ble fastsatt internasjonale kriterier for utøvelsen av legegjærningen, selvfølgelig for verdensbefolkningens sunnhet, trivsel og rett til «helse for alle». Helsekontrollen ble derfor overført fra de nasjonale regjeringer til WHO som øverste organ. Og hva betyr retten til: «helse for alle»? Ikke annet enn retten til å være pasienter. Den slår dørene på vidt gap til en verdensomspennende sykeliggjørelse. Folk i hele verden blir tvunget til vaksinasjoner og medisinering, og blir forbauset over at de dør av AIDS.

Den globale manipulasjon blir gjennomført på utspekulert og smart måte. De innbiller oss at sykdom er noe vi blir rammet av, at tobakk, alkohol og ubeskyttet sex er skyld i de fleste sykdommer, at AIDS er smittsomt, at vaksiner beskytter oss, og at den kjemisk-medisinske-industrien forsker for vår helse.

Hvem vil vel tvile WHO’s hederlige hensikter? Hvem kontrollerer WHO? Jo det er FN, som er Verdensbankens politiske forlengede arm, med tilhengere av Flexner Rapporten og dens gjennomføring. Den oppretter de lover og regler om helse som utnytter oss.
Det er et medisinsk terrorregime med monopol på vår helse, og stakkars den som motsetter seg WHO, - Verdens Helse Organisasjon

«Heksejakten» fra middelalderen lever fortsatt.”

Lav tillit til det såkalte HELSE-NORGE.
Fastlegen er den eneste aktøren i Helse-Norge som kan si seg fornøyd med folkets tillit. 2 av 3 har stor tillit til fastlegen sin. For både offentlige, frivillige, private og politiske aktører for øvrig er resultatene nedslående. Lavest tillit får helsepolitikerne. Dette dokumenteres i en stor nasjonal undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Pfizer.

(Oslo, 13. februar 2006): I helse-Norge er det bare fastlegen som har folkets tillit viser Pfizerundersøkelsen, en omfattende nasjonal spørreundersøkelse. 67% har tillit til fastlegen sin. Det har vært til dels omfattende kritikk av fastlegeordningen etter at den ble innført, men denne undersøkelsen viser i hvert fall at det bør gis honnør til fastlegen selv. Ingen i honnørelse-Norge har tilnærmet lik tillit i befolkningen, sier Grethe Aasved, direktør for samfunnskontakt i Pfizer.

Ingen andre aktører i helse-Norge oppnår tillit fra et flertall i befolkningen. 49% har tillit til offentlige sykehus, 39% til sykepleiere og 37% til pasientorganisasjoner. Private sykehus og apoteker får henholdsvis 36% og 32%. Deretter er det et langt fall ned til alternativ medisin med 10% og legemiddelfirmaer med 7%. Mistilliten understrekes av at 22% av de som har fått legebehandling de siste fem årene ikke er trygge på at de har fått tilfredsstillende behandling.

Bortsett fra fastlegen er det ingen som kan si seg fornøyd med denne målingen, som er et varsko om at folk flest ikke stoler på helsevesenet vårt. Selv om offentlige aktører har høyere tillit enn private, er det et klart svakhetstegn at de offentlige sykehusene vi er så avhengige av ikke har et flertall av befolkningens tillit. Målingen er heller ikke hyggelig for legemiddelbransjen, som jeg selv representerer. Vi må bli bedre til å forklare folk hvordan vår innsats for å forske frem og utvikle nye og bedre medisiner er avgjørende for utviklingen av folkehelsa, sier Aasved.

Aller lavest tillit har helsepolitikerne, med kun 4% oppslutning. Det understrekes av at 50% av befolkningen mener politikerne ikke tar landets helseutfordringer på alvor. Her er de med lavest inntekt og utdanning også mest kritiske til politikerne. I tillegg er det stor forskjell mellom kjønnene. 58% av kvinnene, mot 43% av mennene, mener politikerne ikke tar helseutfordringene på alvor.

Undersøkelsen viser videre at den norske befolkningen er svært skeptisk til om landets eldreomsorg er god nok. 66% er ikke trygge på at det offentlige helsevesen vil gi dem god pleie i alderdommen, og 51% er ikke trygge på at de vil få tilfredsstillende medisinsk behandling.

Resultatene knyttet til eldreomsorgen er alarmerende. Selv om eldreomsorg har vært et sentralt politisk tema i mange år, er det tydelig at folk ikke tror man har klart et godt tilbud. Her har politikerne fortsatt en enorm utfordring foran seg. Dersom det ikke gjøres noen svært gode grep, vil problemene bare bli større etter hvert som vi går inn i eldrebølgen, sier Aasved. Pfizerundersøkelsen er en nasjonal spørreundersøkelse med et representativt utvalg av befolkningen. Den er gjennomført høsten 2005. 4001 personer har deltatt gjennom telefonintervjuer utført av Norstat. Spørsmålene er utviklet og testet i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, etter de metodene SSB anbefaler for sine egne spørreskjemaer.

Pfizerundersøkelsen fyller et kunnskapshull og gir oss unik informasjon om befolkningens oppfatninger om det norske helsevesenet og egen helse. Dette er nyttig både i vårt eget arbeid og i dialog med myndigheter, organisasjoner og helsevesenet for øvrig. Vi ønsker å være en partner for bedre helse, og vil derfor dele denne informasjonen med flest mulig. Planen er å gjennomføre en slik undersøkelse årlig for å kunne måle utviklingen over tid, og ta opp aktuelle problemstillinger. Vi håper dette vil være til nytte for flere, sier Håvard Ebbestad, administrerende direktør i Pfizer Norge.